29/10-03   -   Pressemeldinger

Våre krav til Rikets Miljøtilstand

Det lever 1400 truede arter i skogen. Truslene mot det biologiske mangfoldet er mange. Skogbruket er den største trusselen mot truede arter. Dessverre har skogbruket vært drevet hardt over lang tid og dermed er det nødvendig å verne mer skog for å redde mangfoldet. Dette må skje samtidig som skogbruket blir mer miljøvennlig.

Det må legges en konkret plan
Det er i Stortingsmeldingen om Rikets Miljøtilstand lagt frem en strategi for økt skogvern. Denne inneholder mange intensjoner, men ingen konkret strategi. I meldingen står det ingenting om hvor mye som skal vernes eller når. Det er heller ingen finansieringsplan. Dette må med.

Det er avgjørende i den videre verneprosessen at et mål for hvor mye som skal vernes, blir avklart og lagt til grunn. Målet må bygge på faglige vurderinger for hva som er biologisk forsvarlig. Sammenlignet med alle land som har barskog ligger Norge på jumboplass når det gjelder skogvern. I følge Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Skogforsk må vi verne minimum 4,6% produktiv skog for å sikre det biologiske mangfoldet.

Johannesburgmålene må følges
På det internasjonale toppmøtet om miljø i Johannesburg 2002 krevde Norge at ødeleggelsen av det biologiske mangfoldet skulle stoppes innen 2010. Både Statsminister Kjell Magne Bondevik og Miljøvernminister Børge Brende har i etterkant lovet at det selvsagt skal være samsvar mellom det man lover og det man gjennomfører. Det er klart at vern av forskernes minimumskrav og et miljøvennlig skogbruk, er et minstekrav for oppfølgingen av de norske kravene fra Johannesburg.

Skogvernfond
DN har anslagsvis antatt at det vil koste 5 milliarder å verne 5 % skog. Norge krevde i Johannesburg at utryddelsen av biologisk mangfold skulle stoppes innen 2010. Det er derfor naturlig å sette 2010 som mål for når anbefalt verneprosent skal være oppnådd. Dette betyr at det må settes av ca 850 millioner kroner hvert år, fra 2004 til 2010 for å nå målet. Et skogvernfond må få årlige bevilgninger fra Stortinget. Helst må disse midlene komme som et engangsbeløp, men det vil også være tilfredsstillende at det kommer faste årlige bevilgninger.

Myndighetenes midler til skogvern må sees under ett. Landbruksdepartementet har noe midler til vern i jordfondet. Disse midlene må også brukes til å verne de mest verneverdige områdene først. På sikt bør disse midlene legges inn i skogvernfondet på Miljøverndepartementets budsjett. Dette vil gjøre at man får et mest mulig helhetlig skogvern i Norge, og man sikrer at de mest verneverdig områdene blir prioritert først. Det må være Miljøverndepartementets oppgave å styre den kommende verneprosessen. Da er det også naturlig at midlene til skogvern styres av det samme departementet.

Et skogvernfond gir mulighet for å legge langsiktige planer for hvilke områder som skal vernes. Når man er sikret bevilgninger, vil det være mulig for myndighetene å inngå kontrakter med skogeierne på forhånd. I tidligere verneprosesser har verneverdige områder blitt hogd fordi myndighetene ikke har kunnet gi en avklaring på hva som vil skje med området til den enkelte skogeier. Inngåelse av kontrakter kan bidra til å hindre en slik situasjon.