02/02-15   -   Pressemeddelelse

Slik sparer du penger i 2015

Enkle grep kan spare deg for tusenvis av kroner i utgifter. Her er 17 sparetips.

Enkle grep kan spare deg for tusenvis av kroner i utgifter. Her er 17 sparetips.

Er målet ditt å bedre økonomien din i 2015?

Da kan kanskje noen av disse 17 sparetipsene hjelpe deg på veien. Her er det både små og store tips, som kan gi deg litt bedre råd i hverdagen.

Er du støttemedlem?
Er du medlem i en bokklubb, men leser ikke bøkene du betaler for?
Abonnerer du på aviser eller magasiner som bare stables i bunker, før de havner i papiravfallet?
Har du et medlemskap i et treningssenter, som ikke brukes til annet enn å gi dårlig samvittighet?
Utgifter til slike løpende abonnementer kan til sammen utgjøre en stor sum i løpet av et år. Du kan raskt spare inn noen tusenlapper på en gjennomgang, og noen oppsigelser.

Vurder transporten din
Kjører du bil til jobben?
Er du nødt til å kjøre bil til jobben?
Jobber du i en by med parkeringsavgifter og bomringer til og fra arbeidsplassen, er det veldig dyrt å ta bensin- eller dieselbilen til jobb hver dag. Kanskje du kan kjøre sammen med noen, sykle til jobb, kjøre elbil eller ta bussen?
Du kan spare tusenlapper hver måned på å sitte på bussen fremfor å kjøre egen bil.

Trenger du alle TV-kanalene?
Se hvilken kanalpakke du betaler for. Trenger du alle kanalene?
Hvis du ser mest på streaming (Netflix, NRK nett-tv, TV2 Sumo o.l.), trenger du kanskje ikke den tradisjonelle tv-kanalpakken i det hele tatt.

Digitale regninger
Får du regelmessige regninger fra et selskap bør du ordne det slik at du får regningene digitalt (eFaktura) og med automatisk trekk (Avtalegiro).
Da slipper du fakturagebyret, som ofte ligger på rundt 45 kroner per faktura.

Avslutt unødvendige vaner
Én tjuepakning med røyk (95,-) hver dag koster 34 000 kroner i året.
Én kjøpekaffe (40,-) hver arbeidsdag (230 dager) koster 9 200 kroner i året.
To chipsposer (60,-) i uka koster 3 100 kroner i året.
Én pakke tyggis (15,-) annenhver dag koster 2 700 kroner i året.

Har du vaner som tilsvarer dette?
Om du kutter ut eller kjøper litt mindre av en fast (og kanskje unødvendig) utgiftspost, kan det bety en del i det lange løp.

Brødtips
Kjøper familien sitt daglige brød for 30 kroner utgjør dette nesten 11 000 kroner hvert år. På brød!
Baker du det selv, kan dere få brød for én tiendel av prisen. Det finnes mange enkle oppskrifter på nettet, men dette krever selvsagt litt mer jobb enn å plukke brød fra hylla og legge det i kurven.

Se gjennom forsikringene dine
Er du dobbeltforsikret? Eller betaler du for forsikringer du ikke trenger?
Det er lurt å ta en gjennomgang av dine forsikringer med jevne mellomrom, for å se at du ikke betaler mer enn du må. Dette kan du gjøre selv eller du kan få hjelp av din bankrådgiver i Sparebanken Sør.

Se gjennom bankbetingelsene dine
Avdrag og renter på boliglånet er ofte en av de største utgiftspostene du har.
Ta en prat med din bankrådgiver for en gjennomgang av ditt kundeforhold og sjekk om du har de beste betingelsene du kan få.
I dag er rentene både på utlån og innskudd på et svært lavt nivå. Kanskje du bør vurdere plassering i fond? I forhold til boliglånet ditt bør du vurdere om det er hensiktsmessig å binde renta med fastrentelån i noen år fremover, men dette er helst for å få mer forutsigbarhet.

Handleturen
Ukentlige storhandler er også et godt tips, som du antageligvis har hørt en del ganger.
Med god planlegging og handleliste er det mye å spare på å ikke gå innom butikken hver dag.

Ta med matpakke
Det er ikke så morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat. Men du sparer mange kroner på det.
Du kan regne ut selv, med denne formelen:
Pris i kantina eller butikken eller kafeen * 230 arbeidsdager = lunsjkostnadene

Spis middagsrester
Lager du ekstra store porsjoner med middag, kan gjerne én middag være nok mat til to dager.
Da sparer du både arbeid og penger.

Fyll på søndag/mandag
Kjører du bil er det en mye å spare på å fylle drivstoff på søndag kveld eller mandag morgen.
I løpet av mandagen hopper literprisen gjerne opp med en krone eller to.

Kan du få et billigere mobilabonnement?
Om du ikke har bindingstid på telefonabonnementet ditt, er det lurt å kikke på alternative avtaler. Se på dine siste fakturaer for en oversikt over hvor mye du ringer, surfer og sms-tekster.
Det gir deg en god pekepinn på hva slags abonnement du trenger.

Dyr strøm?
Sjekk om du kan få billigere strøm fra en annen leverandør, eller med et nytt tilbud fra din nåværende leverandør.

Handle på salg
Denne kan være litt vrien. For om det skal være penger å spare på å handle tilbudsvarer må du kun kjøpe varer du vil trenge og kjøpe uansett. Om du kjøper mer enn du trenger, sparer du jo ingenting på tilbud.
Hvis det er mat det er snakk om, bør du kjøpe varer med lang holdbarhet.
Vinterklær og -utstyr er lurt å kjøpe på våren, sommerutstyr på høsten osv.

Automatisk trekk
Legg inn en automatisk overførsel fra lønnskontoen din til en sparekonto eller et fond. Helst på lønningsdagen.
Da rekker du ikke å bruke pengene før de forsvinner ut av kontoen din.

SmåSpar
Spar penger hver gang du trekker kortet ditt.
Dette er også en smart spareform, hvor du nesten ikke merker at du sparer. Du bestemmer selv hvor mye du vil spare når du drar kortet.

Penger spart
Noen av punktene over er relativt enkle å gjennomføre, andre krever mer tid og viljestyrke. Du må se hva som passer deg og din hverdag.

Hvis du prøver å ha et bevisst forhold til hvor mye du sparer, er det mer motiverende å fortsette. Kanskje du skal sette deg et sparemål, og opprette en egen konto til formålet?

Da er det lett å følge med på hvor mye de små endringene utgjør i kroner og øre.