15/12-14   -   Pressemeddelelse

Nasjonalt risikobilde 2014

Rapporten «Nasjonalt risikobilde 2014» beskriver alvorlige hendelser som det norske samfunnet bør være forberedt på å møte. Et av de nye scenarioene viser hvordan et cyberangrep på det landsdekkende transportnettet for ekom vil ramme samfunnet.

Direktør Jon A. Lea i DSB overleverte i dag rapporten «Nasjonalt risikobilde 2014» til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
Målet med rapporten er at aktører som berøres av konsekvensene eller har en rolle i å forebygge og håndtere kriser, skal få bedre oversikt og innsikt gjennom risikoanalysene som presenteres. «Nasjonalt risikobilde 2014» inneholder totalt 20 scenarioer, hvorav tre er nye.

Cyberangrep på ekom-infrastrukturen
Scenarioet som er analysert er et cyberangrep på Telenors landsdekkende transportnett for elektronisk kommunikasjon, noe som fører til at sentrale tele- og datanett faller ut i fem døgn. Sannsynligheten for et så komplisert angrep vurderes som lav, men det er likevel mulig å gjennomføre.

Den umiddelbare konsekvensen av angrepet er at fasttelefon, mobiltelefon og internett ikke vil fungere eller være svært ustabilt i hele landet. Dette vil i stor grad påvirke kritiske funksjoner i samfunnet som helse og omsorg, transport, finans og evnen til å håndtere krisen. Det vil ikke være mulig å kontakte ambulansetjeneste, politi og brannvesen på telefon

Jernbane- og flytrafikk stopper helt opp. Økonomiske transaksjoner og bruk av betalingsterminaler blir svært begrenset. Alle radio- og tv-sendinger vil opphøre, med unntak av sendinger fra utlandet over satellitt. Krisehåndteringen på alle nivåer blir svært vanskelig på grunn av manglende kommunikasjon og koordinering mellom aktørene og manglende informasjonskanaler til befolkningen. Reserveløsninger som radio- og satellittelefoner vil ha begrenset rekkevidde og kapasitet.

Antall ekstra dødsfall i femdagersperioden anslås å bli rundt 50, og dette skyldes først og fremst manglende eller forsinket ambulansetjeneste. Det økonomiske tapet som følge av cyberangrepet antas å bli svært stort - mellom 10 og 20 milliarder kroner.
Brann i tunnel

Norge har mer enn tusen veitunneler og er et av landene i verden med flest tunneler. Fordi disse er så ulike, ble kraftig brann i vogntog analysert i tre ulike tunneltyper: Bratte ett løps undersjøiske tunneler, lange ett løps fjelltunneler og høytrafikkerte to løps tunneler i by. Mer enn halvparten av alle tunnelbranner i Norge de siste åtte årene har vært i disse tre tunneltypene, selv om de bare utgjør seks-syv prosent av samtlige tunneler. Brann i tunnel er en relativt sannsynlig alvorlig hendelse og høyest sannsynlighet for brann er det i undersjøiske tunneler som Oslofjordtunnelen

Brannen antas å føre til 25 drepte og alvorlig skadde i den undersjøiske tunnelen, 40 drepte og alvorlig skadde i den lange fjelltunnelen og 12 drepte og alvorlig skadde i høytrafikkert toløps tunnel. Denne forskjellen skyldes svært ulike rømmingsmuligheter i de ulike tunnelene. Analysen peker også på det paradoksale i at de lengste, bratteste og farligste tunnelene ofte har den dårligste beredskapen ved brann. Nødetatene har ofte lang utrykningstid og tunnelene mangler kameraovervåking.

Jordskjelv i by
Jordskjelvet i scenarioet har senter utenfor kysten av Hordaland (Øygarden-forkastningen) og rammer Bergensområdet. Det er et kraftig skjelv med en styrke på 6,5 som skaper store rystelser. Det analyserte skjelvet har lav sannsynlighet (antas å kunne skje i løpet av 5-10 000 år), men kan ikke utelukkes. Konsekvensene blir svært store på grunn av omfattende ødeleggelser av bygninger og infrastruktur. Et så ødeleggende jordskjelv vil være svært uventet og skape sjokk og frykt i befolkningen.

Redningsarbeidet vil være svært krevende. Mer enn 300 menneskeliv angis å gå tapt og 500 alvorlig skadd som følge av sammenraste bygninger og andre ulykker. Det blir stort behov for evakuering på grunn av ødelagte boliger. Det direkte økonomiske tapet antas å bli mer enn 35 milliarder kroner.